Machiavelli

Jeg har nettopp lest ferdig boken Machiavelly: A Very Short Introduction av Quentin Skinner.

Machiavelli er kanskje mest kjent for sitt råd til regenter om at det er det er bedre å være fryktet enn elsket. Han ble født 1469, ganske nøyaktig 500 år før jeg selv kom til verden. Gjennom århundrene har han vært moralsk fordømt og noen har endog ment at gamle Nick var djevelen i egen onde person. Dette var vel omtrent så mye som jeg visste da jeg plukket opp denne boka.

Det burde kanskje ikke ha overrasket meg at en tenker hvis navn har overlevd så lenge er skarpsindig, original og modig. Men det gjorde det faktisk.

I en tidlig fase av livet fungerte Machiavelli som diplomat for den italienske bystaten Firenze. Det brakte ham i kontakt med regentene i flere italienske bystater, herskerne i nabolandene og paven i Roma. Han opplevde og analyserte dem på nært hold og gjorde seg betrakninger omkring godt og dårlig politisk håndverk.

Det grunnleggende problemet i tenkningen hans er ikke, slik ryktet hans frister en til å tro, hvordan man skal tilrøve seg tyrannisk makt for maktens egen skyld. I stedet er han opptatt av hva som skal til for å regjere effektivt og hvordan man skal bygge stater i en verden hvor de fleste er setter seg selv foran felleskapet.

I resonnementene sine støter han på paradokser som får ham til gå imot moralske dogmer som dominerte hans tid. En regent som, fordi han ønsker å være barmhjertig, venter med å slå ned på opprør til det drepes og plyndres, kan virke god. Men i virkeligheten volder han mer ondt enn den tilsynelatende grusomme regenten som slår hardt ned på ringlederne tidlig. Denne og annen argumentasjon for at målene unnskylder midlene har forarget moralske autoriteter gjennom århundrene, mens en mann som Francis Bacon roste ham for å beskrive hvordan folk faktisk var og ikke hvordan de ideelt sett burde være.

Machiavelli observerte gjennom studier av historien at bystater med framgang alltid var frie, mens tyranni og korrupsjon førte til tilbakegang. Han så grunnleggerne av en stat som en nøkkelskikkelse. Ikke bare skulle de sikre og holde makten med de midler som var nødvendige. De skulle også etablere lover og en samfunnsorden som sørget for at staten ikke falt tilbake til korrupsjon og tyranni når de var borte. For å få til dette var det viktig at både den fattige majoriteten og det rike mindretallet hadde nok innflytelse til å sikre sine interesser.

Framfor å være berømt for sin kynisme og manglende moral, burde gamle Nick kanskje heller huskes for å ha gitt byggeklosser til utviklingen av det moderne demokratiet?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *